av: Solveig Schytz 07.01.2012 kl. 22:51
Jeg sitter og ser på Idrettsgallaen på TV. Idretten feirer seg selv. Enkeltmennesker får priser for idrettsprestasjoner. Imponerende idrettsprestasjoner, men jeg får allikevel en litt klam følelse; Her prises idrettshelter som allerede får medaljer, heder, ære og oppmerksomhet i rikt monn.
Et stort unntak for kvelden er prisen "årets ildsjel". Statsministeren deler ut prisen til en av dem som har gjort noe for noen andre enn seg selv,- og stått på mer enn noen kan forvente. Alle kandidatene fortjener hederen i fullt monn.
Uten ildsjeler stopper både idretten, speidern, kunstforeninger og eldresenter. Uten ildsjeler stopper Norge. Det er flott at idretten har en ildsjel-pris midt i de andre prisene, for
idretten kommer utvilsomt ingen vei uten ildsjeler.
Men,- det er et lite men her; dersom frivilligheten har for mange ildsjeler, så kan det være fare på ferde. Det er nemlig alltid en fare for at ildsjeler kan utvikle seg til å bli ildpropper. En ildpropp er en person som er en ildsjel, men som samtidig er en propp i systemet,- uten selv å være klar over det. Det kan skje i alle slags lag og foreninger og organisasjoner,- på alle nivå. Min erfaring tilsier at når en mangeårig leder i en frivillig organisasjon/lag / forening trer til side for å slippe til nye krefter,- så finnes det DYKTIGE OG ENGASJERTE mennesker som står klare til å bidra,- men disse menneskene trer ikke fram før "plassen er ledig". Ildsjeler som utvikler seg til ildpropper og ikke ser at det står folk rundt dem som gjerne vil bidra med sin frivillighet men som ikke slipper til fordi "plassen er opptatt" og dermed sperrer for engasjement, lederutviklingutvikling og vekst hos flere mennesker er en kontinuerlig utfordring i alt frivillig arbeid.
Derfor er det med litt blandet følelse jeg ser at de frivillige som hedres av idretten er ildsjelene har stått på fra 20 til 50 år for idretten,- gjerne i det samme i drettslaget.
Idrettsgallaen reiser noen spørsmål i hodet mitt: Hvordan er det egentlig frivillige ildsjeler og frivilligheten settes pris på? Vi sier at vi vil sees, vi vil tas på alvor, vi vil ikke tas som en selvfølge. Men hvordan vil vi egentlig settes pris på? Hvordan vil vi tas på alvor?
Frivillighet Norge deler ut frivillighetsprisen hvert år; for å løfte fram og gi oppmerksomhet til frivillige lag og foreninger som er med og gjør en forskjell for mennesker og for lokalsamfunn. I tillegg har flere kommuner priser til personer og organisasjoner som gjør en forskjell i lokalsamfunnet.
Jeg ser egentlig ikke for meg enn frivilligetgalla på TV hvor resten av frivilligheten feirer seg selv med pomp og prakt slik idretten gjør og slik reklamebransjen gjør, jeg er litt usikker på om det kler oss....? Jeg ser altså ikke helt for meg at vi ville følt det helt naturlig med en galla på TV hvor vi feirer oss selv...? Tar jeg feil?
Men hvis jeg først skulle tenke en slik tanke,- nå har jeg liksom gjort det alt, -så ville jeg gjerne sett priser i kategorier som viser fram mange sider ved frivilligheten, som viser hva frivillig sektor bidrar med i samfunnet, og som fremelsker organisasjoner, lag og foreninger som representerer utvikling både av mennekser og lokalsamfunn,- ikke bare fokus på ildsjelen.
Jeg foreslår følgende priser:
- Årets organisasjon
- Årets leder - til en frivillig leder som har utmerket seg med god ledelse
- Årets unge ledertalent- til en ungdom som viser store ledertalenter i en frivillig organisasjon
- Årets ildsjel
- Årets nykommer: en ny organisasjon som beriker organisasjonslivet
- Årets lokale aktør- til et lokallag som gjør en forskjell i lokalsamfunnet sitt
- Årest nasjonale aktør- til en organisasjon som gjør en forskjell i det norske samfunnet
- Årets internasjonale aktør- til en organisasjon som bidrar ut over Norges grenser
- Årest lederutvikler: - til en organisasjon som driver god lederutvikling
- Årets veksthus- til en organisasjon i vekst
- Årets organisasjonsutvikler - til en person eller organisasjon som har vært modig og radikal i organisasjonsutvikling.
- Årets nyskaper: - til en organisajson som har funnet en nisje hvor de som organisasjon har bidratt til å utvikle et tilbud, tjeneste eller et produkt som kommer samfunnet til gode
Hva mener du er en god måte å gi god oppmerksomhet til frivilligheten i Norge?
Hvilke priser synes du burde være med om vi skulle vise hva frivilligheten er?
mvh
Solveig
Speidersjef
Solveig - en fantastisk og helt riktig betraktning. Jeg har all respekt og er oppriktig stolt av at Norge har så mange dyktige idrettsutøvere, somselvfølgelig setter pros på hverandre.
Du trekker opp en rekke flotte betraktninger og drar noen linje som vi faktisk bør ta tak i - uten frivillige stopper faktisk store deler av det som gjør NOrge til et flott land å bo i.
Så er det slik at enhver ide alltid utsatt - det er en utfordring å oppnå begeistring - det er alltid en fare for at de Ideer Du skisserer Solveig umiddelbart tolkes til å ha den hensikten at f eks idrettsgallaen skal eller bør tones ned. Det vel selvfølgelig ikke meningen,men meningen er vel at vi ser for oss noe lignende også inne Norsk frivillig arbeid.
Enhver ide opplever motkrefter og medkrefter.
Hvilke elementer skal vi aliere oss med for å få med noen medkrefter - lage en enkel og gjennomførbar strategi, selge ideen og tanken slik at de riktige nevner det til de riktige.
Dette er bra Solveig, dette KAN bli noe - og vi er vel flere som er med - JEG ER !!
Arnfinn@gigass-dot-nu
Hva med "årets ildpropp"? En god måte å takke for mange års bidrag, men også et hint om at de bør tre til side...
Hva med "årets ildpropp"? En god måte å takke for mange års bidrag, men også et hint om at de bør tre til side...