Ekkoet etter Thomas

I dag har jeg vært i begravelsen til en 16åring som ble drept i massakeren på Utøya. Det er så vanvittig meningsløst og uforståelig å skulle begrave 16åringer. Det er vanskelig å finne ord for det.

Til tross for den store sorgen, ber de etterlatte og de overlevende etter Utøya oss om å ikke bli bitre, men å snu hat til kjærlighet, og bære disse ungdommenes engasjement videre. Det er sterkt.

Bjørn Jarle Rødberg-Larsen, en av speiderlederene til Thomas Antonsen avsluttet minneordet om Thomas på denne måten:

«I dag gråter vi. I dyp sorg over å ha mistet Thomas. Alltid blid, alltid glad, alltid omtenksom, alltid positiv.
I morgen lytter vi. For når vi hører noen få et trøstens ord i en vanskelig stund – da er det ekkoet etter Thomas vi hører.
Og i morgen ser vi. For når vi ser noen stå opp mot urettferdighet og dårlig behandling av andre – da er det ekkoet etter Thomas vi ser.
Og i morgen bryr vi oss. For når vi gir mer av oss selv enn vi krever av andre – da det ekkoet etter Thomas vi selv bærer videre.»

Jeg har et inderlig håp om et at de gode ordene vi sier til hverandre i disse vanskelige dagene betyr noe når hverdagen kommer. Noe mer enn å trykke på «liker»-kapper på Facebook, noe mer enn kardemommeloven.

Det er så lett å lene seg tilbake og holde seg til kardemommeloven: «Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og forøvrig kan man gjøre som man vil»
Det er stor forskjell på -passivt,-  å ikke gjøre noe galt,- og aktivt,- å ta ansvar, å hjelpe andre og engasjere seg i samfunnet.

Husk ekkoet etter Thomas: Lytte - se - gjøre