www.speiding.no - styresaga

Ungdom leder ungdom i mange barne- og ungdomsorganisasjoner. I ulike organisasjoner er det ulik kultur for i hvilken grad disse ungdomsstyrte enhetene arbeider helt på egenhånd, blir veiledet av voksne eller er reelt sett voksenstyrte, -og min erfaring er at graden av voksenstyring er mer avhengig av lokale forhold og lokale ildsjeler enn av hva som er organisasjonens intensjon og retningslinjer på papiret.

Voksne mennesker som i beste mening tar mer styring enn nødvendig overfor initiativrike ungdommer har drept mangt et initiativ, og redusert læringspotensialet drastisk. Det er mulig at sluttresultatet blir marginalt bedre hvis en voksen leder tar styringa på prosjektet, men det som er helt sikkert er at ungdommene da ikke får sjansen til å lære seg planlegging, prosjektstyring og organisering ved egen erfaring:

Learning by doing i praksis er ikke bare å la barn og ungdom lære ved å gjennomføre praktiske oppgaver; det er ikke minst å la dem planlegge møtene, aksjonene og prosjektene sine selv, å la dem få lov til å gjøre feil underveis uten av voksne griper inn. Å ha en erfaren leder som veileder eller mentor er et privilegium for ungdommer som sysler med små og store prosjekter,- forutsatt at denne erfarne lederen er nettopp veileder,- og ikke blander seg inn i styringa av prosjektet.

Det kan være vanskelig å holde fingrene unna og la være å kommentere når du ser en ungdomsleder eller en patruljefører som er i ferd med å velge en ikke-optimal løsning for sitt prosjekt, - kunsten er å telle til ti og holde kjeft,- og så åpne munnen på riktig tidspunkt, og forsiktig spørre hvordan det går, om tingene går etter planen, og om en har vurdert konsekvensene av de ulike tiltakene….- og ikke falle for fristelsen til å si ”hva var det jeg sa?”

I en speidertropp er barn og ungdom fra 10 til 16 år inndelt i små grupper som kalles patruljer, og som er ledet av en patruljefører og en assistent som ofte er fra 13-14 år. Patruljen er en enhet som varer over tid; der barn og ungdom sammen får opplevelser, erfarer vennskap og samarbeid og sammen utforsker og lærer å beherske friluftsliv.

"Patruljesystemet er ikke et system å drive speiding etter, det er det eneste systemet." Slik skrev speidingens grunnlegger Lord Baden-Powell i sin rapport etter verdens første speiderleir i 1907. Baden-Powell fant ut at gjennom patruljen kunne man realisere speidingens mål, gi mulighet til selvstendig arbeid, læring og sosial trening. Patruljen skal bare bestå av speidere – altså ingen voksne ledere. Når dette er satt i system mente han at speiderne lærer bedre. De skal gjøre tingene selv – lære ved egenaktivitet.

Er patruljesystemet i speideren unikt? Tja, -det kommer an på hvem du spør. Også i andre barne- og ungdomsorganisasjoner er det ungdom som leder ungdom. Også f.eks i DNT Ung er det ungdom som leder ungdom,- med et aktivt friluftsliv som ramme, og hvor lederen også har vært på turlederkurs og har turledererfaring.

Jeg vil allikevel våge påstanden om at en speiderpatrulje på tur er noe annet enn en friluftsgruppe med ungdommer på tur. En speiderpatrulje på tur består ikke av enkeltpersoner som har meldt seg på en tur,- med turen som mål. En speiderpatrulje er en gruppe barn og ungdom,- som består over tid, hvor patruljeføreren får lederopplæring og ledererfaring over tid i denne gruppa,- og hvor patruljeturen er like mye et middel som et mål. Målet er å utvikle selvstendige og ansvarsbevisste mennesker, - metoden er små patruljer hvor hver enkelt får utfolde seg i trygge rammer, hvor samarbeid er den viktigste nøkkelen til å lykkes, - med naturen som arena, og med friluftsliv som metode for å lære.

Slipp ungdommen løs,- det er vår!

Solveig

- speidersjef

Er helt ene i dette innlegget!
Det er viktig at vi fokuserer på dette og tørr å la patruljeførere og assistenter få ansvar.
Jeg vil imidlertid utfordre speiderledelsen på en ting: Er det da riktig å fortsette med adskilte stifinner og vandrerpatruljer som hovedsystem? Etter at vår gruppe avviklet dette skillet, og satset på aldersblandete patruljer sammen med en god førerpatruljearbeid, har troppen 3-doblet seg. Vi har nå 9 patruljer som alle har møter og turer uten voksne.
En utfordring vi møter er imidlertid at våre ungdomsskoleelever, som gjør en super jobb med å lede yngre barn, føler at de blir straffet for denne innsatsen i kreskonker / NM. Siden det ikke er lov å blande patruljer i kretskonker konkurrerer patruljer fra oss med 2-3 ungdomsskoleelever og mange fra barneskolen mot rene vandrerpatruljer. Hadde man endret reglen om at det ikke er lov å sette sammen patruljer til NM kan vi lage vandrer-lag til kretskonk / NM. Dette hadde uten tvil vært svært god belønning for de ungdommer som tar det ansvar speidersjefen her oppfordrer dem til å ta!

Jeg vil derfor gjerne utfordre til debatt rundt:
1) Kan vi få bedre fokus på selvstendige patruljer og på å utvikle gode patruljeførere om vi går bort fra skille mellom stifinnere og vandrere?
2) Er reglene for kretskonk / NM lagt opp slik at det demotiverer de ungdommene som faktisk tar ansvar for yngre barn?

Hei!

Et par kommentarer fra meg til Georg.

1) Jeg opplever treningsprogrammet dithen at det går an å kombinere, slik at det er mulig både å drive oppdelt stifinner/vandrer og felles. Jeg har selv vært med og drevet felles tropp med dagens program i mange år. Den fleksibiliteten trenger vi i et speider-Norge hvor gruppene er svært forskjellige. Videre synes jeg det er inspirerende å høre om hvordan dere har lykkes ved bl.a. å satse på førerpatruljen. Det er også min erfaring at der hvor man virkelig satser på å få førerpatruljen til å fungere opplever man vekst og speidere som trives.
Nå gleder jeg meg til å se resultatet av arbeidet med treningsprogrammet som har startet opp. Lykke til til dere som har tatt på dere dette viktige og krevende arbeidet.

2) Jeg har også hørt problemstillingen du tar opp rundt NM nevnt fra tid til annen. Selv har jeg vært til stede på 20 av de 22 NMene som har vært arrangert, enten som deltager, dommer, arrangør eller gjest. Min opplevelse er at det ofte er patruljer med en god balanse i alderssammensetningen som bekler de øverste plassene. Det synes jeg er flott, og tror også det har noe med speidermetoden å gjøre. De som klarer å få det beste ut av alle medlemmene lykkes. Det kan være en fordel å ha medlemmer i ulike aldre med ulik kunnskap! For meg er det en spennende og motiverende observasjon.

Speiderhilsen
Lars Atle

Ungdom som leder ungdom