Frivillighet vs. hobby

TV-sendingen av idrettsgallaen avstedkom diskusjoner i sosiale media om frivillighet. Følgende Twitterstream løfter viktige aspekter ved frivilligheten:

• Marie Simonsen (politisk redaktør i Dagbladet): «Frivillige blir alltid fremstilt som de ofrer seg. De er vel bare folk som har en hobby?»

• Kjetil Raknerud: «De frivillige det er snakk om er vel gjerne de som gjør det mulig for alle andre å bare ha en hobby.»

• Olav Torvund: «De frivillige gjør det fordi de har glede av det selv. Men det gjør ikke innsatsen mindre verdt.»

• Marie Simonsen: «Mitt poeng var at politikere m.fl. må slutte å fremstille dem som jordens salt. De er vanlige mennesker. Det er jo hele poenget.»

Marie Simonsens uttalelse om at «de er vel bare folk som har en hobby» minner meg om da en venninne av meg som er speiderleder fikk følgende kommentar fra en mor til et speiderbarn: «så heldig du er som får låne barna våre så du kan drive med hobbyen din».

Kjetil Rakneruds kommentar er helt på sin plass, og etter min mening treffer han blink: De som hver uke gjør en frivillig innsats i lag og foreninger er nettopp de som gjør det mulig for andre å ha en hobby.

Nei, Marie Simonsen, vi som bruker mange timer hver uke på frivillige engasjementer, - vi ofrer oss ikke. Selvsagt har vi glede av det. Ellers hadde vi ikke gjort det. Men, - som Olav Torvund veldig presist påpeker: det gjør ikke innsatsen mindre verd.

Hvorfor bruker jeg og andre mange timer i uka på frivillige engasjementer? Som speiderleder får jeg i bøtter og spann: Jeg vet at jeg gjør en forskjell i hverdagen for mange barn og ungdom i lokalmiljøet, jeg får være med å utvikle dagens og morgendagens ledere i samfunnet. Jeg er privilegert som får utvikle tillitsforhold til flotte ungdommer. Jeg får oppleve et givende felleskap blant andre ledere, og jeg ser at de lag og foreninger jeg er engasjert i utgjør en positiv forskjell i lokalsamfunnet.

Selvsagt tar det mye tid, men den dagen det oppleves som et offer, da finner jeg noe annet å engasjere meg i.

Ja visst Marie Simonsen, ja visst er jeg bare et vanlig menneske. Jeg er ingen helt, - men jeg tror du bommer når du mener at politikere og andre bør slutte å omtale frivillig innsats som avgjørende viktig for samfunnet:

Frivillighet i lag og foreninger er ikke bare en «tredje sektor» i samfunnet, og «folk som har en hobby». Frivillighet er selve limet i samfunnet. Det utgjør de små og store arenaene og tiltakene som gir mennesker anledning til å utvikle seg og blomstre, som gir mening og innhold, sosiale arenaer, arenaer for mestring og trivsel.

Kultur, idrett og organisasjonsliv for øvrig gir i tillegg til praktisk og faglig innhold også helse og livskvalitet både for barn, ungdom og voksne som tiltak i offentlig regi bare kan drømme om å få til på samme måte.

Hvis alle mennesker nøyde seg med å gå på jobben, få lønna si og betale skatten sin ville vi få et fattig samfunn.

Speiderhilsen

Solveig