Fri ferdsel,- privilegium og ansvar!

Aftenposten skriver i dag om at turistnæringen vil ha tilbake noen av de millionene den bruker på å kjøre opp skispor, men at loven forbyr den å kreve betaling av skiløperne. http://www.aftenposten.no/nyheter/sport/aktiv/article3981420.ece

Artikkelen er en god påminnelse om hvor priviligerte vi er som har friluftsloven i Norge. Vi har så lett for å ta den for gitt! Mange er raske til å peke på at den største trusselen mot friluftsloven og prinsippet om fri ferdsel i utmark er hytteeiere som tar seg til rette i strandsonen med gjerder og bryggeanlegg.

Jo da, ulovlige gjerder og ”opparbeiding av innmark” f.eks i strandsonen utgjør en trussel mot prinsippet om fri ferdsel i utmark, men slik jeg ser det finnes det også en annen, like stor trussel: Brukere av naturen som bare kjenner sine rettigheter og ikke sine plikter.Den såkalte allemannsretten gir oss lovbestemt rett til å ferdes i utmark:

§ 2 i friluftsloven sier:

”I utmark kan enhver ferdes til fots hele året, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet.”

Hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet

Friluftsloven konkretiserer også hva ”hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet” dreier seg om. Det betyr f.eks at

• du kan bade fra ei strand eller en båt i utmark ”når det skjer i rimelig avstand fra bebodd hus (hytte) og uten utilbørlig fortrengsel eller ulempe for andre”.
• ”plass til rasting, solbad, overnatting eller liknende ikke må tas i innmark uten eierens eller brukerens samtykke”.
• rasting, solbad, overnatting eller liknende ”ikke tas til utilbørlig fortrengsel eller ulempe for andre”.
• ”Rasting eller telting må ikke skje når det kan medføre nevneverdig skade på ungskog, eller skogforyngelsesfelt.
• ”Telt må ikke settes opp så nær bebodd hus (hytte) at det forstyrrer beboernes fred og i hvert fall ikke nærmere enn 150 meter. Reglene om avstand fra bebyggelse gjelder likevel ikke på område som særskilt er innredet for telting.”
• ”Telting eller annet opphold er ikke tillatt i mer enn 2 døgn om gangen uten eierens eller brukerens samtykke. Samtykke til lengre opphold trengs likevel ikke på høgfjellet eller på område fjernt fra bebyggelse, medmindre det må regnes med at oppholdet kan medføre nevneverdig skade eller ulempe.”
• ”For tidsrommet umiddelbart før og under villreinjakten kan departementet på nærmere avgrenset høgfjellsområde forby eller regulere teltslåing som kan være til ulempe for villreinjakten.”

Hva betyr ”hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet” når du eller speidergruppa di er på tur?

Er vi så flinke som vi liker å tro av vi er når det handler om sporløs ferdsel,- om å ikke etterlate spor når vi ferdes i naturen? Setter vi virkelig opp teltet eller huken 150 meter fra hytta? - og spør du grunneieren hvis du skal overnatte mer enn to døgn? Hvordan ser skogen ut etter at din speidertropp har bodd der et døgn,- med 20 ungdommer i fri dressur med øks og sag? - og har du noen gang vurdert å ta med ved i skogen,- hvis du skal til et område som har høy belastning av friluftsfolk som tar seg til rette?

Jeg er redd for at aktive friluftsfolk som bare kjenner sine rettigheter, og ikke er like bevisst på ansvaret friluftsloven innebærer for brukerne av naturen kan føre til at respekten for loven svekkes, og at den derfor på sikt er truet.

Det privilegiet vi har i form av fri ferdsel i naturen må ikke tas for gitt. Alle som bruker naturen til friluftsliv har plikt for også å følge opp det ansvaret som loven pålegger oss.

”En speider kjenner naturen og verner om den”. Som aktive brukere av naturen har vi et ansvar for også å vise hensyn og varsomhet, både i forhold til andre mennesker og i forhold til dyr og planter.

God tur!

Speiderhilsen 

Solveig

-speidersjef