- I speideren utviklet jeg meg som leder

- Kan du fortelle oss litt om tida di som speider?

- Jeg begynte som speider da jeg var ni år gammel, og holdt på til jeg var 17. Da tok politikken meg, pleier jeg å si. Speidergruppa mi var Årstad 1 i Bergen, og her var jeg både stifinner, vandrer og så speiderleder, som meisemor for de yngste i gruppa. Årstad 1 var vel en ganske liten speidergruppe, men jeg opplevde den samtidig som akkurat passe stor. Jeg lærte tidlig å måtte ta ansvar, og fikk også tidlig muligheten til å bli leder. Disse erfaringene har utvilsomt vært nyttig å ha med seg videre i livet.

Speidergruppa var tilknyttet Årstad menighet, som hadde ei flott hytte som også ble brukt som kurssted. Hvert halvår hadde vi turer til denne hytta, i tillegg til flere teltturer ellers i semesteret. Jeg husker også at vi hadde ledertrening sammen med andre speidergrupper.

Jeg har svært gode minner fra tida mi som speider, og tenker at kombinasjonen av friluftsliv, ledertrening, lederansvar og samfunnsengasjement er grunnen til at speideren ga meg så mye. Det har vært interessant å oppdage at mange innen politikken har speiderbakgrunn.

- Hvilke minner fra speiderlivet sitter best igjen?

- Først og fremst handler det om opplevelsen av å få tidlig ansvar. Å få ansvar for de yngste i gruppa som 14-åring, å dra på helgeturer sammen med disse ungene – ja, det var en stor tillitserklæring.

Ellers handler det selvsagt om mange leirminner. Best husker jeg en landsleir på Seljord, men jeg har også deltatt på mange vestlandsleirer i bergensområdet og i Sogn og Fjordane. Her lærte jeg å lage vaskestativ og sette opp telt, blant annet. Jeg husker fortsatt hvor ekkelt det er når det regner gjennom teltet, og hvor trøtt jeg kunne være når jeg kom tilbake fra tur. Det siste er vel heldigvis et tegn på at man tross alt har hatt det bra på turen.

Også i mi tid som speider hadde vi dugnader for å samle inn penger. Jeg tror jeg har vasket alle loftene til de gamle damene i nabolaget, og det var mye rydding forbundet med dugnadene.

- Er det noe fra tida i speideren som har gitt en nyttig ballast på veien videre i yrket og karrieren din?

- Det viktigste er at du får tillit, lærer deg å bli selvstendig og ikke forventer at andre skal ordne opp for deg. Videre handler det om praktiske løsninger på de utfordringene man møter i forskjellige sammenhenger. I speideren handlet det blant annet om grunnleggende førstehjelp, kart og kompass og slike ting. Men så handler det også om så mye mer. Å lære seg å bli glad i og ta vare på naturen, og å lære seg å omgås andre mennesker på en god måte. Alt dette er gode verdier som er viktige å ta med seg videre i livet.

- Speideren representerer et tilbud som kombinerer friluftsliv og praktisk viten som du ikke finner andre steder. Speidere får tidlig ansvar, og kan også kjenne på at aktiviteten de driver på med ikke er preget av konkurranse. Her er det heller en opplevelse av at det er plass for alle å være med, så lenge du kan frigjøre deg fra mor og far.

I idretten opplever man ofte at det foregår en siling når barn blir til ungdom. Hvem er best? Hvem får være med på laget? I så måte er speideren unik fordi alle har sin plass i gruppa. I speideren jobbes det i grupper, og det er fokus på å skape en teamfølelse og løse oppgaver i fellesskap.

Speideren er heller ingen dyr aktivitet, og den er ikke så utstyrspreget som i mange andre aktiviteter. Ofte er det slik at gruppene har mye fellesutstyr, og da blir det et felles ansvar for å ta best mulig var på dette.

Avslutningsvis ønsker jeg å framheve at jeg har fått med meg en veldig god ledererfaring fra tida mi som speider. I speideren utviklet jeg meg som leder, og speideren har gitt meg mange gode opplevelser, som avgjort har betydd mye for meg senere i livet.