Taubane (1)> Siste kommentar: 21.03.13 08:47
Ski VM> Siste kommentar: 16.02.11 20:54
Ingelsrud (13)> Siste kommentar: 02.11.10 20:59
Ærlighet (5)> Siste kommentar: 26.10.10 09:35
NM-regler (3)> Siste kommentar: 16.09.09 17:23
Sisaltau (4)> Siste kommentar: 07.09.09 14:44
Ledere> Siste kommentar: 30.08.09 14:42
Leirvideo (1)> Siste kommentar: 20.08.09 16:37
Rasfare (1)> Siste kommentar: 18.06.09 07:26
St.Georg> Siste kommentar: 23.04.09 16:15 |
Grupperepresentasjon på Speidartinget – framsteg eller tilbakesteg?
av: Eirik Ulltang Birkeland (17.08.12 07:36)
I går vart det kunngjort at speidarstyret vil fremje forslag om at det hovudsakleg er gruppene som skal ha representantar på Speidartinget framover. Det er mogleg eg er veldig i mindretal, men eg synest faktisk ikkje dette er noko godt forslag. Eg vart ikkje overtydd i det heile teke etter presentasjonane til Svenska scoutförbundet og Det danske spejderkorps på Toppleiarmøtet i Bodø i fjor haust.
Grunngjevinga til speidarstyret er eit ynske om at gruppene skal få meir å seie i organisasjonen vår, ettersom det lokale organisasjonsleddet jo er det viktigaste. Etter mi meining signaliserer vi i staden at representativt demokrati ikkje har fungert for oss – sjølv om det gjer det for svært mange andre organisasjonar – og at kretsane ikkje har greidd å representere gruppene godt nok.
Stemmer dette, er nok problemet mykje meir vidfemnande enn det ein greier å løyse med eit slikt vedtak. Men eg trur ikkje dette er eller har vore noko problem, iallfall har eg aldri høyrt det nemnt verken lokalt eller nasjonalt. Og då dukkar det iallfall opp eit ganske fornuftig spørsmål hos meg: Kvifor forandre på noko som fungerer?
Svenska scoutförbundet og Det danske spejderkorps hadde sine grunnar til å gjere større organisatoriske endringar. Fyrstnemnde hadde hatt stupande medlemstal i ei årrekkje og sistnemnde forklarte at distriktsleddet hadde fungert dårleg mange stader. Norges speiderforbund har derimot hatt medlemsauke dei siste åra, og eg har ikkje registrert signal om at kretsleddet ikkje fungerer slik det skal. Det måtte i så fall berre gjelde ei lita handfull kretsar i område der medlemstalet eller folketalsgrunnlaget er i minste laget – og det var jo ikkje problemet i Danmark.
Poenget mitt er at vi må tenkje over kva konsekvensar dette valet kan få. Det er av og til slik at det som verkar å gje stor gevinst på kort sikt, kan føre negative konsekvensar med seg på lengre sikt. I dei fleste organisasjonar er det slik at krets-/distrikts-/fylkesleddet fyrst og fremst er til for å vere bindeleddet mellom det lokale og det nasjonale planet. Dette framlegget kuttar effektivt denne arbeidsflyten og koplar forbundet direkte på gruppene. Dette kan jo sikkert høyrast fint ut (mindre byråkrati, færre ledd osb.), men det kan også i praksis vere starten på ei nedbygging av kretsane, uansett om det er meininga eller ikkje.
Når ein fyrst har teke frå kretsane éi viktig oppgåve, skaper det presedens for å halde fram med såkalla effektiviseringar. Det går kanskje an å meine at kretsleddet er unødvendig når informasjonen flyt så effektivt som i dag, men eg har faktisk høyrt mange grupper seie at dei er glade for at dei har kretsen til å hjelpe seg. I tillegg trur eg kretsen kan ha ei viktig rolle i å oppmuntre og engasjere gruppene, så det vil etter mi meining vere eit stort tilbakesteg om kretsane på sikt skulle forsvinne.
Solveig Schytz seier speidarstyret meiner at forslaget viser at ein tek gruppene på alvor. Eg meiner den noverande ordninga er å ta gruppene meir på alvor, fordi vi stolar på at gruppene tek dei pliktene dei har i kretsen alvorleg. Kva meiner andre? Er eg heilt på villspor her?
Speidarhelsing
Eirik Ulltang Birkeland
Jeg er usikker på hva jeg mener, men det slår meg at det blir voldsomme greier med over 1000 mennesker på speiderting.
Når det gjelder å ta gruppene på alvor, er jeg også usikker. Det er klart gruppene vil føle seg beæret, i alle fall til å begynne med, når de får være med å bestemme på øverste nivå. På den andre siden tror jeg en del grupper synes det er greit at kretsnivået og spesielt interesserte tar seg av dette, sånn at de selv kan konsentrere seg om det lokale arbeidet.
Det er mulig noen store grupper på 150 medlemmer vil føles det urettferdig når nabogruppa med 10 medlemmer får stille med 20% av medlemsmassen, mens de selv får stille med 1,3%. Med valg via kretstingene er i alle fall forholdstallene riktige.
I hvilken grad grupper møter opp er også noe å tenke på. Det er en del kretsting og nasjonale samlinger som bærer preg av å representere de samme enkeltpersonene fra gang til gang. Mange grupper uteblir. Blir spennende å se om dette endrer seg med en ordning som dette.
Når alt dette er sagt, så er jeg ikke i tvil om at speidere og ledere i gruppene der ute absolutt burde ta større del i det som skjer regionalt og nasjonalt.
Hei Eirik
Det stemmer at speiderstyret sammen med kretsene mener at det er i gruppene speidingen foregår. Det er her barn og unge utøver sine ferdigheter, finner venner og legger grunnlag for sin personlige selvstendighet. Kretsenes oppgave er å gi den enkelte gruppe relevant støtte, råd og oppmuntring i deres daglige arbeid, utvikling og vekst. Du er jo selv inne på det samme: - at kretsen har en viktig rolle i å oppmuntre og engasjere gruppene.
Speiderstyret har også vært opptatt av å kommunisere at siden kretsene er forskjellige og har ulike utfordringer, så må det være rom for at kretsene løser oppgavene på ulike måter og gjøre ulike prioriteringer. Det har ingenting med at de ikke fungerer eller at de skal nedbygges. Tvert i mot. Endret arbeidsform for kretser og korps er prosess som har pågått de siste 15 – 16 år. Speiderstyret og ledelsen i kretser og korps har på våre toppledermøter fokusert på at vårt viktigste arbeid skjer i speidergruppene - og alt arbeid lokalt, regionalt og nasjonalt må ha det som sitt utgangspunkt – støtte speiderarbeidet i gruppene.
Da vi nå foreslår at gruppene får direkte representasjon til speidertinget er det for at gruppene skal kunne ha større mulighet til å direkte påvirke NSF sine veivalg for videre utvikling. Formen på speidertinget må nødvendigvis endres og tilpasses ca.850 representanter. Det er flott om vi blir så mange. Tenk det engasjementet, motivasjonen og synergieffekter dette vil skape. Vi får åpnere beslutningsprosesser, kortere kommunikasjonsveier og raskere effektuering av vedtak og tilpasninger.
Det er å ta både krets og grupper på alvor.
Speiderhilsen
Karl-Erik
Speiderstyret.
Interessant! Speidertinget ble tidligere arrangert under landsleire hvert fjerde år, var inkluderende hvor alle "delegater" fikk anledning til å fremføre sine meninger om saken, og ikke minst - det var mange med i speiderarbeidet på den tiden. Høres ut som "det var så mye bedre i gamle dager", men tro meg - konseptet fra den tiden bør tilrettelegges - vi driver i dag speiding bygget på tradisjoner!
Speiderhilsen
Steinar
Liten tankevekker i mitt hode oppi dette er hvorfor styret skal kopiere alt fra Danmark og Sverige? Vi svarte for oss på toppledersamlingen også. Vi vil jo ha kretsleddet, og demokratiet bør følge leddene rette veien. Da får det heller bli opp til kretsene og ha bedre kommunikasjon med gruppene sine og heller reise med bundet mandat. Da blir gruppens stemme hørt. Speiderting og samlinger vil uansett være for spesielt interesserte som har satt seg inn i hva Nsf gjør, og det er langt ifra mange grupper som følger med på dette. Jeg regnr med man vil se stort besøk fra gruppene nær arrangementstedet, og få fra resten av landet utover de som per idag ville reist.
Når det der sagt, så synes jeg styret nå må se på oss som et land med fjell og avstander og mye lokal variasjon. Vi trenger kretsene, og vi kan ikke kopiere Sverige og Danmark direkte. Vi er ikke like som de.
Hei Andreas
Forslaget fra speiderstyret om at representanter til speidertinget skal velges av gruppetinget,- i tillegg til at kretsledere og korpssjefer samt representanter for speider-og roverforum og de ansatte møter som i dag innebærer overhode ingen nedvurdering av kretsenes rolle. Tvert i mot.
Vi foreslår derfor også- etter tilbakemeldinger fra kretsene i flere runder- endinger i lovene som omhandler kretsenes rolle: I endingsforslagene ligger det en erkjennelse av kretsene er forskjellige og har ulike utfordringer. Forslagene til endinger legger opp til mer fokus på kretsens rolle som støtte til speiderarbeidet i gruppene, mer fokus på aktivitet for speidere og rover samt ledertrening, mindre fokus på administrative oppgaver. Forslaget innebærer en større fleksibilitet en dagens lovverk i forhold til at kretser som ønsker det kan få avlastning på flere administrativeoppgaver enn andre.
Speiderstyret mener at disse endingsforslagene er å ta både gruppene og kretsene på alvor, og vi håper på en god og konstruktiv debatt.
Lovsakene til speidertinget sendes ut til delegatene og legges ut på nettet fredag 31. august.
Solveig Schytz
speidrstyret
I denne saken tror jeg det er veldig viktig å huske på at Norge er et veldig stort land, med store avstander fra gruppene i sør til gruppene i Nord. Å innføre grupperepresentasjon vil være med på å gjøre det vanskeligere for gruppene i ytterkantene av Norge, og gruppene med svak økonomi, som kanskje er gruppene som burde bli hørt ekstra godt, vil kunne ende opp i å prioritere å bruke sine mindler på andre ting enn å sende to representanter på speidertinget.
Tar jeg ikke feil betaler kretsene i NSF i år i overkant av 2 500,- pr delegat til Speidertinget (Tar forbehold om feil). Skulle hver gruppe sendt to deltagere til årets arrangemang hadde det betydd en utgift på 6 000,- pluss transport. Dette er penger som flere grupper (blant annet min egen) heller bør bruke på aktivitet lokalt. Selv om man snakker om å legge det mer lokalt, samt billigere overnatting ser jeg ikke for meg (basert på hva andre arrangemanger koster) at prisen pr delegat blir noe særlig under 1 000,-. Legger man til reise, er det fortsatt mye penger å bruke på hver gruppe.
I tillegg lurer jeg på hvorfor man skal gå bort i fra en modell som fungerer i stort sett ALLE andre organisasjoner i Norge. Til og med Norge styres på denne måten, med fylkeskommuner. Det er en modell som gjør at meninger lokalt blir tatt videre til Speidertinget uten at det økonomisk går utover gruppene.
I tillegg legges forslaget frem slik at alle grupper skal stille med to representanter, i motsettning til slik det er i dag, der anntall delegater blir fordelt til kretsene ut I fra anntall deltagere. Hvis hver gruppe får to delegater gjør dette at små grupper får en større prosentanndel av gruppen representert enn de store gruppene. Dette vil jo igjen si at hvis man fordeler anntall stemmer på speidertinget med en slik modell utover alle speiderene i Norge, vil man få en veldig skjev fordeling, der deltagerene i de små gruppene har mer å si enn de store.
Det går vel i mot ideen om at speidertinget skal være for alle?
Speiderstyret er oppatt av at "nye speidertinget" skal bli en stor møteplass for hele speidernorge hvor alle grupper kan bidra i utvikligen av Norgs speideroforbund og som skal være en arena for utvikling og påfyll for alle. Da mener speiderstyret at vi må være åpne for å se alle dagens store arrangementer i sammenheng. Speiderstyret mener videre at vi både må legge arrangemetnet til steder som er enkelt å reise til for de fleste, og at vi lager en ramme på arrangementet som gjør at prisen går vesentlig ned i forhold til dagens speiderting; feks velge indrettshall/telt/skole i stedet for hotell. Speiderstyret mener også at vi må vurdere å opprette en støtteordning hvor grupper med trang økonomi kan søke støtte til deltakelse på speidertinget. Les mer på nyhetssaken på speiding.no: http://www.speiding.no/nyheter/?id=2577
"Speiderstyret mener videre at vi både må legge arrangemetnet til steder som er enkelt å reise til for de fleste".
Det kan man godt tenke på uansett om tinget består av 150 eller 850. Jeg blir nesten litt dårlig av tanken på gjennomsnittlig reisetid for de som skal til Geiranger neste helg...
Om det er fornuftig bruk av tiden til delegatene, eller om det bidrar til å sørge for at flere melder seg som delegater tviler jeg sterkt på..
Jeg bør vel kanskje være forsiktig å uttale meg så tett innpå at jeg har hatt et verv nasjonalt. Klarer ikke la være.
Hvordan tror speiderstyret at det skal bli bedre representasjon på speidertinget når man sliter med representasjonen fra grupper på kretsnivå?
Hvordan mener speiderstyret at det blir mer demokrati, og kanskje mer "rettferdig" demokrati når en gruppe på 20 medlemmer har samme påvirkningskraft som en gruppe på 150 medlemmer? Hvis vi går til politikken i Norge vil det si at hver kommune skal ha to representanter på tinget??? Interessant tanke hvis man bor i liten kommune?
Hvordan forklare og begrunne speiderstyret at vi skal bruke så mye penger på "papirspeiding" når vi kunne nå lengre ut med speiding i gruppene ved å bruke pengene anderledes?
Kan speiderstyret forklare meg hvor fokuset vil være på de arrangementene som skal samkjøres med speidertinget? Min erfaringen tilsier at et eller flere arrangementer vil bli skadelidende. Jeg mener at vi seinest så det i august i Stavanger, enda det var et av de mest vellykkede prosjekter med flere arrangementer på et sted som jeg har vært på.
Dette er ting jeg lurer på. Håper det er noen som kan svare godt på disse spørsmålene.
Først vil jeg si at jeg synes det er veldig spennende at man tenker nytt og at man ønsker økt engasjement blant speiderne! Jeg har lyst til å se positivt på forslaget og ønsker å se at dette blir et fremskritt. Har prøvd å snakke med flere for å forstå forslaget, da jeg selv ikke har hørt hvordan det fungere i Danmark og Sverige. Jeg hørte om en som sa det ble brukt grupperepresentasjon i en annen organisasjon i Norge, så det kan funke i Norge også. Riktignok var det de samme som møtte hver gang. Her er noen av mine spørsmål:
- Hvordan skal diskusjonene og bestemmelsene foregå på en god måte. Har hørt forslag om at diskusjonsforumene må bli mer brukt, blir det bare det? Kan tenkes at det bare er meg, men jeg har dårlig erfaring med diskusjonsforum. Opplever at jeg havner på feil sted til feil tid. Derfor er jeg redd for at hvis det er slik det skal foregå vil mange få liten innflytelse og mange føle seg borte i slike situasjoner og blir overrasket over hva som kommer fram når det presenteres i plenum. (Ok, kanskje satt litt på spissen, men vil bare ha frem at folk er forskjellige, og det er viktig å tenke på de som ikke er mest frempå også, de må også få med seg og komme med viktige momenter i diskusjonen).
Eller skal vi droppe alt av bestemmelser, og bare komme med innspill, så speiderstyret kan få det til å jobbe med - altså mer makt til speiderstyret?
- Det er blitt nevnt å slå speidertinget sammen med andre store arrangementer. Av det jeg har fått med meg, har speidertinget et ganske tett tidsskjema allerede? Om man skal slå det sammen med andre arrangementer, er det tenkt å gjøre det om til noe som skal vare over flere dager? Hvis ikke forstår jeg ikke hvordan dere har tenkt å flette inn enda mer i ett tett program?
- Som flere har tatt opp, speiderstyret vil øke demokratiet, men hvordan vil det bli ett rettferdig demokrat når min gruppe på over 160 medlemmer, ikke får flere stemmer enn en gruppe med rundt 10-20 medlemmer. Hvordan er dette representativt demokratisk??
- Ut fra det som ble skrevet i siste artikkel på speiding.no var det vanskelig å forstå hva som var tanken med speider- og roverforum??? Er det tenkt at det skal holdes sammen med speidertinget? Hvordan skal de da få påvirke? Eller hva skal det slåes sammen med?
Jeg vil gjerne ha ett større engasjement hos speidere, og ledere for den saken skyld. Selv kom jeg tilbake til kretsting etter flere år fraværende, må si det var ganske skummelt å nesten ikke se ett eneste nytt fjes i en levende organisasjon som vi sier vi er. Så får vi det engasjementet som nødvendigvis ikke er i kretsen frem og opp i forbundet - ja, da er det fantastisk!!
Mange gode og velformulerte spørsmål og bekymringer her.
Det som jeg førts og fremst tenker er at det er lett å sette forslaget sammen med dagens måte å arrangere speiderting på.
Mange av spørsmålene vi i speiderstyret møter til forslaget er nettopp; hvordan skal ett så stort arrangement gjennomføres?
Skal vi arrangere speiderting med 500 til 1000 deltagere så må vi tenke nytt.
Jeg har hatt anledning til å delta på flere speiderting, både som representant for kretsen, og som speiderstyret. Min observasjon er at det er ett lite mindretall som tar ordet og mener noe på speidertinget.
Speiderstyret er opptatt av at enda flere skal få delta aktivt i den videre utvklingen av nsf. Hvordan skal vi få flere engasjert og hvordan skal saker diskuteres?
Vi har hatt god erfaring med påvirkningstorg på de seneste speiderting. Denne modellen kan vi utvikle ytterligere.
Mye av de tradisjonelle sakene som regnskap, årsrapport og budsjett har tatt mye plass, og kan organiseres på enklere måter. Erfaringer vi ser fra andre land er at det finnes flere måter å gjennomføre ett speiderting på. Mulighetene er mange, og vi må finne vår måte å gjøre det på som involverer flest mulig.
Skal vi skape engasjement ute i gruppene, tror vi at gruppene bør få ta del i de store viktige debattene om NSF fremtid.
Hva om fremtidens speiderting:
- Hadde arbeidsgrupper og møteplasser for å diskutere speiderpolitisk temaer?
- Er en blanding av speiderting, lederløft og roverløft?
- Er ett sted hvor gruppene er med og former fremtidens speiding?
Demokratiske rettigheter?
Slik våre lover er i dag, kan ingen gruppe stille med mer en 1 representant, uavhengig av hvor stor gruppen er, og er begrenset til hvor mange medlemmer det er i kretsen.
Dette betyr at en stor gruppe i en liten krets er representert av få kretsdelegater, mens en liten gruppe i en stor krets er representert av flere kretsdelegater…
Med dagens ordning er ikke gruppens størrelse av betydning, det er kretsens størrelse som er avgjørende.
Med det nye forslaget vil alle grupper kunne sende sine delegater til uavhengig av antall medlemmer i kretsen.
Speiderforum og roverforum er fortsatt tenkt som speidernes og rovernes forum- før speidertinget- med repreSentanter fra alle grupper -for å aktivisere flest mulig speidere og rovere i hvordan de ønsker at framtidas Speiding skal være.
Man kan godt mene at forslaget kanskje er litt vel mye nytenkning, men er ikke det speiding? Det å forsøke nye utfordringer og kanskje prøve noe nytt?
Speiderstyret ønsker en god debatt om hvordan vi skal gjøre speidingen god i din lokale gruppe, der speidingen foregår.
Hvordan framtidas speiderting vil se ut vet vi ikke enda, men speiderstyret ser mange spennende muligheter. Hvordan ser du for deg at fremtidens speiderting skal se ut? Det vil vi gjerne høre!
Gleder meg til mange konstruktive diskusjoner på speidertinget!
Lars Flateby
Speiderstyret
Dette forslaget kommer ALDRI til å gå igjennom på speidertinget. For å være helt ærlig lurer jeg på om de som leder organisasjonen vår ikke lærer noe som helst av tidligere feil...
Jeg skjønner ikke en gang hva speiderstyret har tenkt her. I stedet for å foreslå mulighetsstudier, pilotprosjekt, prosjektgrupper eller en gang evaluering av speidertinget som er i dag, tror de at speidertinget skal vedta dette svært diffuse forslaget på et sånt grunnlag?
I stedet for å fremme en konstruktiv dialog om hvordan demokratiet i organisasjonen kan styrkes, kommer det altså et forslag som endrer hele organisasjonsstrukturen fra et speiderting til et annet. Og forslaget kommer ikke fra grasrota akkurat..
Og hvordan har den demokratiske prossessen i forkant av speidertinget vært i denne saken? Har noen spurt gruppene eller speiderne om de en gang ønsker denne nye modellen?
Nei, gjør om gjør rett. Intensjonen er prisverdig, men man kan ikke begynne en forandringsprosess med å dele ut fasit til alle deltagerne. Dersom organisasjonen vår skal omformes bør det gjøres gjennom prossesser medlemmene reelt sett kan delta i, og ikke på speiderstyremøter.
|
Kommentar av: 
