Når satte egentlig speidere negativt fortegn foran skogen?

At både Sverveli og Ingelsrud er vedtatt solgt er nå en ting. Men det som forundrer meg i debatten er hvordan disse leirestedenes beliggenhet "langt inne i skogen" eller "utenfor allfarvei" har blitt brukt som viktige ankepunkt MOT disse stedene. Som speider så trodde jeg virkelig at nettopp dette var hele poenget.

Jeg vet ikke helt når og hvordan det ble satt et negativt fortegn foran skog, men ut i fra det jeg har lest og hørt om eiendomsdebatten så er det enten mer verdifullt med by eller naturmiljøene hav og fjell. Urban var en bedre leir en Fri-05, skriver en i debatten. Fordi Urban lå midt i en "flott by", mens Fri-05 var "langt ute i skogen", som altså er blitt en negativ ting for speidere? Personlig har speiding for meg handlet om å forlate by og tettbygde strøk for å oppsøke natur, gjerne og kanskje aller helst, utenfor allfarvei.

Andre synes å gi skogen et negativt fortegn til fordel for hav og fjell. Det kan godt være at hav og fjell har høyere status som naturmiljøer i vår voksne verden og i media hvor ting gjerne skal være litt ekstremt. Men både hav og fjell er krevende naturmiljøer for unge og uerfarne speidere som skal få muligheten til å prøve seg selv på tur uten følge eller oppsyn av voksen leder. Å padle kano på havet er for eksempel noe helt annet enn å padle kano på et skjermet vann i skogen. Å gå på ski på vinterfjellet er for eksempel noe helt annet enn å gå på ski i skogen, og ikke for hvem som helst. Det er lett å være enig i at Utopia var omkranset av spennende og spektakulær natur. Men det er ikke til å komme utenom at både haik i fjell, og bading i elv, bød på en rekke sikkerhetsmessige utfordringer.

Med andre ord; det kan godt være at byggningsmasser, økonomi og lignende har talt mot disse to leirstedenes eksistensberettigelse. Men hvordan skogen ble noe kjedelig og kjipt, som har blitt brukt som et motargument i en speiderorganisasjon som er for speidere og ikke for oss voksne, det trenger i alle fall jeg en forklaring på. Jeg håper jeg har misforstått.