Ikke rør høstkontingenten vår!

Jeg synes det er en merkelig måte å fremstille det på. Jeg klarer ikke å se på hver enkelt speider som en kostnadsdriver i et ABC (Activity Based Cost) regnskap (for det er det dette høres ut som). Da må man i så fall også inkludere et element som avpasser kontingenten ut fra den enkelte speideres totalaktivitet.Så la oss forfølge den tankegangen videre…
Ser man på prisen på forsikringen er denne budsjettert til 440000 i året, kostnader til speideren ligger i posten ”andre driftskostnader” som er på totalt 3158000, og jeg tipper medlemsblad ligger under kommunikasjon og marked, dvs 1544000 (og medlemsbladet utgjør neppe hele summen?) Speiderforbundet hadde i 2009 18244 betalende medlemmer. Gitt det samme tallet i år koster forsikringen rundt 25 kroner pr speider. Nye speidere rekker som regel å få et til to speiderblad i løpet av høsten – når vi deler hele summen på 4 (dvs antall blad i året) og deler denne på nytt på antall medlemmer får vi 21 kroner pr blad, dvs de kostnadene det her er snakk om koster forbundet maksimalt 70 kroner pr ny speider, resten av kontingenten (dvs. rundt 280) er dermed stort sett subsidiering av aktiviteten til forbundet på landsplan, og jeg er ikke sikker på om det er så mye mer rettferdig… tatt i betraktning hvor lite nye medlemmer merker til det første høsten. Fortsetter vi dette regnestykket og forsøker å fordele kostnader ut fra goder kan det for det første bli et svare rot, for det andre vi det med svært stor sannsynlighet vise at forbundskontingenten burde vært lavere.
Det som bør synliggjøres ut fra det ovenstående er at man bør ikke dele opp ting som helt klart henger sammen, en organisasjon er avhengig av god økonomi i alle ledd. Jeg tror de pengene gjør langt større nytte hos gruppene og å begynne å dele mellom hva gamle og nye speidere betaler inn i forhold til hva de får av goder, er å dele opp ting som helt klart henger sammen.

Man bør stille spørsmål om adoptering av bedriftsøkonomiske styringsverktøy basert på en helt annen etisk forståelse (utilitarismen) enn speiderbevegelsens (dygdsetikk) er egnet for å nærme seg speiderbevegelsens mål (og da snakker jeg ikke om de strategiske målene – som i all hovedsak egentlig er midler for å nå mål, ikke mål i seg selv. Eksempelvis – vekst er et middel som kan bidra til å nå overordene mål – vekst i seg selv kan aldri bli et mål.)

Hva det å frigjøre midler til å søke på angår, jeg opplever ikke som kasserer at det er penger til vekst vi trenger, det er penger til drift og investeringer som følge av vekst. (I praksis: når medlemsmassen vokser, noe den har gjort ganske så kraftig i Bodø i de siste åra (uten at vi har brukt en krone på markedsføring eller andre tiltak) blir det et etterslep på utstyrsbeholdningen og det er der utfordringene med vekst kommer inn.

Hva angår loggbøker og lignende så må det i større grad være tilpasset de aktuelle aldersgruppene, språkbruken i loggboka for småspeidere er altfor abstrakt til at aldersgruppen kan bruke den på egenhånd – og det skaper et skille mellom de som har foreldre som gjør en innsats og de som kun kan få ”tolkningshjelp” på møtene. Tar man også skriveferdighetene til gruppen i betraktning er rubrikkene for små til at de kan notere selv. De gode gamle (alt var som kjent bedre før) gradsbøkene med konkrete krav, formulert i enkle setninger var lettere å forholde seg til, og et liknende opplegg for småspeidere ville i hvert fall jeg mottatt med takk. (Spesielt om formatet var slik at den gikk ned i skjortelomma, og kostet halvparten av dagens)