Taubane (1)> Siste kommentar: 21.03.13 08:47
Ski VM> Siste kommentar: 16.02.11 20:54
Ingelsrud (13)> Siste kommentar: 02.11.10 20:59
Ærlighet (5)> Siste kommentar: 26.10.10 09:35
NM-regler (3)> Siste kommentar: 16.09.09 17:23
Sisaltau (4)> Siste kommentar: 07.09.09 14:44
Ledere> Siste kommentar: 30.08.09 14:42
Leirvideo (1)> Siste kommentar: 20.08.09 16:37
Rasfare (1)> Siste kommentar: 18.06.09 07:26
St.Georg> Siste kommentar: 23.04.09 16:15 |
Er speidern inkluderende?
av: Martin Olaisen (11.07.10 12:58)
Det har til tider rast en religionsdebatt i NSF. Ofte har denne dreid seg om i hvilken grad man kan ha speidere som ikke er religiøse, og i hvilken grad man kan ha speidergrupper som ikke er religiøse.
Jeg tenker å se på dette fra en litt annen vinkel: I hvilken grad inkluderes speidere som er av en annen religion, og i hvilken grad åpner man for speidergrupper tilknyttet en annen religion?
I Norges speiderforbunds Grunnregler og lover § 1-5-2 tredje ledd, andre punktum står det at en hel gruppe kan legge en annen religion til grunn for sitt arbeide enn forbundet forøvrig, dersom gruppens medlemmer har en annen religiøs tilknytning. Vel og bra. Men, så ser vi videre på speiderlovens § 1 og speiderløfte. Det er ingen åpninger for å bruke religiøst tilpasset varianter av disse.
For flere religiøse retninger kan NSF sitt løfte og SpF (Speidernes fellesorganisasjon) sin lov høyst sannsynlig brukes uten tilpasninger, muslimer har antagelig lite problemer med dette, men for andre kan det være mer problematisk. For en buddhistisk speidergruppe ville det for eksempel være unaturlig å være åpen for Gud, ettersom det i buddhismen ikke fokuseres på Gud. For buddhister ville det være mer naturlig å være åpen for Dhamma ("veien" el. "læren"), eller Dharma (avhengig av retning), som er fokus for deres religionsutøvelse. Buddhistforbundet estimerer at det er omlag 28.000 buddhister i Norge. En så stor gruppering er det viktig å åpne forbundet for.
Når det gjelder løftet, som forvaltes av NSF, ville det enkleste være å gi Speiderstyret fullmakt til å godkjenne tilpasninger i ordlyden, sånn at speidere av en en annen religion lett kan inkluderes. Men, dersom dette er vanskelig bør det vedtas tilpassinger på Speidertinget. Buddhister og hinduer kan for eksempel få lovfestet rett til å bruke ordet Dhamma eller Dharma. (Internettet estimerer at det er omlag 8-10000 hinduer i Norge, altså en noe mindre gruppe enn buddhistene, men likevel en anselig størrelse.)
Speiderloven er noe mer problematisk å ta tak i, da denne forvaltes av SpF og derfor må endres av SpFs representantskap, antagelig da også aksepteres av både NSF og KFUK-KFUM-Speiderne sine generalforsamlinger. I tillegg må verdensorganisasjonene på banene med en uttalelse. Veien er lang å gå, men for å få en inkluderende organisasjon med tanke på religioner, må den gås. Det kan være at det på sikt kommer speiderforbund basert på andre religioner som ønsker å være med Speiderens fellesorganisasjon.
Svenska scoutrådet har løst utfordringen rundt speiderloven på en elegant måte. Deres § 1 i speiderloven lyder: "En scout söker sin tro och respekterar andras". I tillegg til å åpne for flere religioner, flytter også denne loven fokuset fra en noe passiv holdning til en mer aktiv holding. En speider er en som finner veien i ukjent terreng, ikke en som sitter å venter på at noen skal komme å vise veien. Å søke og å respektere er viktig holdninger innen speidingen.
Min mening er at Norges speiderforbund bør åpne for varianter av speiderløftet tilpasset forskjellig religioner. Norges speiderforbund bør også foreslå i SpF en adoptering av Svenska scoutrådets § 1 i speiderloven og bytte den ut med den nåværende § 1. Alternativt bør Norges speiderforbund be om at de enkelte medlemsorganisasjonene selv forvalter speiderloven, sånn at de står fritt til å gjøre lovteksten mer inkluderende.
Martin! Denne debatten er viktig. Takk for at du tar den opp på en så konstruktiv måte. Dessverre har debatter om dette temaet tidligere tildels vært lavmåls, usaklig og kunnskapsløse. Jeg håper vi er klare for å ta en saklig, konstruktiv og konkret debatt om hvordan vi kan legge godt til rette, - i teori og praksis, for enkeltspeidere og speidergrupper med et annet religiøst utgangspunkt enn det kristne.
Takk for det, Solveig. Har du noen synspunkter i saken?
Inntil 1952 lød paragraf 1 i den norske speiderloven som følger: "En speider er sanndru. Hans æresord skal alle speidere ubetinget stole på."
(Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Speiderloven)
I den originale speiderloven fra 1908 sier paragraf 1 kort og godt at "A SCOUT'S HONOUR IS TO BE TRUSTED." Såvidt jeg har greid å finne ut, er det ikke mer enn fire land i hele verden som nevner Gud i paragraf 1. Resten holder seg tettere opp mot den opprinnelige speiderloven.
Jeg mener at det i det minste bør diskuteres om ikke den norske speiderloven skal revideres og gjøres mer lik den opprinnelige. Synd at forbundet ikke har et oppegående diskusjonsforum der slike spørsmål kunne ha blitt diskutert.
Speiderloeftet i Australia:
On my honour
I promise that I will do my best
To do my duty to my God, and
To the Queen of Australia OR To Australia
To help other people, and
To live by the Scout Law
Speiderloven er som foelger:
1) A Scout is trustworthy
2) A Scout is loyal
3) A Scout is helpful
4) A Scout is friendly
5) A Scout is cheerful
6) A Scout is considerate
7) A Scout is thrifty
8) A Scout is courageougs
9) A Scout is respectful
10) A Scout cares for the environment
Dette diskusjonsforumet kan da brukes til å diskutere speiderloven og dens avstand til den "opprinnelige" speiderloven, om det er ønsket. Det er bare å opprette en ny tråd det (denne tråden var tiltenkt diskusjonen rundt inkludering av andre religioner enn den kristne).
Forøvrig kan jeg opplyse om at paragrafen du sikter til fremdeles er med i speiderloven vår, den står som §5 og lyder "En speider er ærlig og pålitelig".
Ser fram til å diskutere speiderloven og dens innhold med deg i en annen tråd.
Obs, bomma litt på nivået her.. siste innlegg var som svar til John Enebak.
Er speidern inkluderende? Eller bør spørsmål være er vi eksluderende. Det er en ting å være inkluderende med etter man har blitt inkludert i et felleskap så kan det fremdeles være elementer, bevist eller ubevist, som eksludere.
Forubundet kan bruker mye krefter på sin strategisk mål "S-7 NSF er en åpen og inkluderende organisasjon som gjenspeiler Norges befolkning" med delmål for 2010 "S-7-1 Speidergrupper jobber aktivt for å inkludere barn og unge med minoritetsbakgrunn." og "S-7-2 Starte opp 2 grupper i minoritetsmiljøer." men som Martin sier hva møter de etter de er inkludert? Et eksluderende lov og løfte, Scout Own som blir rene gudstjenester og Speiderbønn som synges ved hver anledning.
Forslaget her går ut på å endre men ikke fjerne den spirituelle forankring som er en viktig del av speiding over hele verden. WOSM har hver gang spørsmål har kommet opp bekreftet plassen til den spirituelle aspektet. Som Martin sier er ikke denne debatt den samme som de som vil fjerne Gud eller tilsvarende. Men hvis forbundet lykkes med sine delmål i 2010 og har flere barn og unge med minoritetsbakgrunn i grupper hva må disse grupper gjøre for at de ikke slutter igjen ganske fort?
WOSM har laget et veldig interessant hefte som alle speiderledere, både sentralt og lokalt bør ta seg tid til å lese. Det er en veilder om åndelig og religiøs utvikling i speider. Veilderen tar sikte på å styrke lederne selvtilit når det kommer til å gi speiderne åndelig veiledning. I heftet er det noen interesante perspektiver på åndelighet og inkludering av forskjellige religioner, samt hvordan tilnærme seg dette.
Heftet finner dere her: http://scout.org/en/information_events/library/spiritual_development/guidelines_on_spiritual_and_religious_development
Du har noen veldig bra poeng her.
Speideren satser på å være inkluderende, men når vi har et speiderlov som sier "En speider er åpen for Gud og hans ord", så kan det føles ekskluderende for noen.
Jeg er helt enig med deg i at den svenske versjonen av speiderloven er mye bedre. Det å være åpen for Gud og hans ord blir tolket så forskjellig fra person til person at det kan føre til konflikter.
Jeg er selv tidligere KFUK-speider, men fikk litt bakoversveis for noen uker siden når jeg og noen andre ble fortalt at noen K-M'eres tolkning er ganske anderledes enn min egen. De mente at man på fellesarrangementer burde følge en linje med veldig mye kristent innhold, eller forkynnelse som de selv kalte det. Og at vi andre skulle være åpne for deres tro og bare takle det etter beste evne. Jeg og de jeg var der med mente heller at det burde bety at man finner en mellomvei hvor ateistene og de konservativt kristne begge er komfortable og fornøyde. Diskusjonen endte heldigvis med at vi ble enige om å være uenige etter at vi alle kjente at diskusjonen var på vei i en negativ retning.
En så enkel diskusjon som det mellom medlemmer av to norske speiderforbund illustrerer hvor stor konflikt religion kan ha i en hver speidersetting. Vi skal være en åpen og inkluderende organisasjon og da er det også viktig at vi legger tilrette for at alle føler seg velkomne.
Det at man eventuelt endrer på speiderloven og -løftet betyr ikke nødvendigvis at alle skal endre det man gjør i gruppene, det betyr bare at det er en større åpenhet for de som ønsker en forandring.
Nå får speidertinget muligheten til å diskutere dette. Det blir spennede å se hva som kommer ut av det. Jeg registrerer at speiderstyret allerede har inntatt en holdning som muligens ikke støtter opp under inkluderingstanken.
Det kan faktisk se ut til at speidern gjør et forsøk på å være inkluderende. Et så godt som samlet speiderting sender forslag til SpF om å endre speiderlovens paragraf 1 sånn at den omfavner alle religiøse retninger.
Speidertinget ville ikke åpne for muligheten for tilpasninger i speiderløftet for andre trossamfunn enn det kristne. Det er ikke bra på kort sikt. Men, både fra talerstolen og under tinget forøvrig ble det tatt til orde for et religionsnøytralt speiderløfte. "Jeg lover etter beste evne å søke min tro,..." ble nevnt. Tinget sendte også en henstilling til Speiderstyret om å jobbe fram et et sånnt løfte (livssynsnøytralt) fram mot neste ting.
Om vi ikke er inkluderende i dag, så kan det i alle fall se ut som om vi har en intensjon om å bli det!
Oslo - et religiøst mekka!
Slik var titlen på en artikkel i Aftenposten Aften i dag. På forside sto det at Oslo (og Akershus) nå har 142 forskjellige trossamfunn.
Antall borgere i Oslo som ikke er medlemmer, ikke for å snakke om de som ikke er aktive medlemmer, i Den Norske Kirke vokser raskt fra 89 313 i 2006 til 105 351 i 2009. 2 912 are Buddhister, 42 516 Islamister, 38 234 andre Kristen enn DNK og 4 465 fra andre religioner. 17 224 har andre livsyn.
Om to år, ved neste Speiderting, skal det forhåpentligvis foreslås et religions neutrale løfte, men hvor mange Speidere ikke vil ha blitt medlemmer, eller vil ha sluttet, innen de neste to år hvis antall ikke kristne borgere vokser like fort.
Det er interessant å se at denne diskusjonen fremdeles holdes levende, og så er det kanskje enda mer interessant å se på den utviklingen som signaliseres i denne saken.
Norge er etter hvert blitt et multikulturelt og multireligiøst samfunn, og det er ikke tvil om at hvis disse våre nye landsmenn skal bli inkludert i samfunnet i dan grad våre politikkere ønsker så bør alle som deler deres oppfattning om dette gjøre det de kan for at dette skal skje. Kultur- og religionskonflikter er velkjent fra alle tider og daglig ser vi disse tendensene også her hos oss.
Barn med annen etnisitet og religion som skal vokse opp her i landet bør få et mye bedre tilbud om å lære om norsk kultur og væremåte. Dette vil helt sikkert bidra til å bedre integreringen og redusere konfliktnivået. (Bedre med marn og unge som driver rundt i skog og mark på kveld og nattestid med speiderkniv enn barn og unge som driver rundt i byen, kveld og natt, med sprettkniv.)
Speideren i Norge er en organisasjon som har store muligheter til å bidra i denne sammenhengen. De har, eller i hvert fall hadde de, et stort fokus på medmenneskelighet, vennskap, gjensidig forståelse og ikke minst det som vel er noe av det mest spesielle for oss nordmenn, nemlig en uendelig lang tradisjon for å dyrke friluftslivets gleder. (Hvorfor både smiler vi, hilser og gjerne stopper og prater med helt fremmede mennesker som vi møter på tur i fjellet, mens i byen passeres de samme menneskene med en mine som om de var våre fiender?)
Jeg har hatt kontakt med speideren siden tidlig på 1960 tallet da min far var speiderleder. Selv var jeg medlem en stund på 1970 tallet og senere leder fra tidlig på 2000 tallet, og jeg må desverre innrømme at mye er forandret, ikke minst når det angår fokuset på friluftslivet.
Hvis speideren er interessert i at barn fra andre kulturer og religioner skal få være med og få oppleve den gleden det kan være å være en del av og delta i speiderens fellesskap så er vi helt nødt til å tenke anderledes enn i dag, og kanskje også "svelge noen kameler". Foreldre med en annen religion enn den speideren i dag praktiserer vil med stor sansynlighet aldri sende sine barn til en slik kristen organisasjon. Like lite som f.eks. kristne foreldre sender sine barn til en muslimsk forening. Egne grupper med en alternativ religion vil på ingen måte bidra til integrering, snarere tvert i mot.
Det bør ikke bare fremmes forslag om endring av lov og løfte her i Norge, men speidere i hele verden bør oppfordres til å bidra til at alle mennesker kan drive speiding sammen uten å være bunnet opp mot en spesiel tro eller for den del mangel på sådan. Røde Kors er en religionsnøytral organisasjon og er derfor akseptert og respektert over det meste av verden. Dette burde også være mulig for speideren. Det finnes helt sikkert mennesker i speiderens ledelse som mener at det er viktigere å ri gamle kjepphester enn å utvikle seg i takt med tiden, men sansynligvis gir dette bare "gnagsår bak" fremfor å tjene speidingens sak.
Nei, tenk nytt og gjør det fort. Vi er da voksne opplyste mennesker, i hvert fall noen av oss.
"Gud, gi meg sjelefred til å godta de tingene jeg ikke kan forandre, mot til å forandre de ting jeg kan endre, og visdom til å se forskjellen."
"Bare en tåpe sier han vet; den vise innrømmer sin uvitenhet."
Edgeir Benum
Svært godt innlegg av Rolf Espeland her. Desverre tror jeg enkelte rir de gamle kjepphestene hardt og tungt fremdeles:
http://www.rogalandsavis.no/nyheter/article5475532.ece
Jeg er enig med Glenn Eriksen. Rolf Espeland har et veldig godt innlegg.
Det er mye fokus på barn med utenlandsk bakgrunn, og det er bra. Men ikke glem at det også finnes etniske nordmenn som tilhører andre trosretninger enn de kristne. Og de vil gjerne også bli inkludert i speideren og kunne avlegge et løfte de kan stå for. Det er lett å tro at "alle nordmenn er kristne", men det er vi nødvendigvis ikke.
Holder man for hardt på regler som den der og ikke utvikler regelsettet for å passe med tiden vil man miste medlemmer. Speiderbevegelsen har ikke som oppgave å få folk til å følge en spesifikk tro. Man skal ikke fjerne kristendommen fra speideren, men man bør åpne mer for andre trosretninger, da spesielt de som velger å ikke tro på noe som kan defineres som "gud".
Mye av dette var meget godt dekket i Rolf Espelands kommentar.
Det mange glemmer er at speiderbevegelsen ikke er en kristen organisasjon, selv om den kan virke som det her i Norge. Ute i den store verden er det flere ikke-kristne speidere enn det er kristne. Man bør tilpasse speiderlovene til dagens samfunn, ett samfunn som er betydelig mindre religiøst og mer flerkulturelt enn det samfunnet som var da den norske speiderloven ble skrevet.
Dette innlegget går egentlig ikke på hvorvidt speiderloven bør endres, men på den argumentasjonen som brukes av flere, både i denne tråden og "KM og kristendommen inn i NSF" om at man må endre for å tilpasses seg tiden og endre seg for å kunne få flere medlemmer.
Dette er etter min mening en merkverdig argumentasjon, hvorfor skal en organisasjon med et fundament forankret i dygdsetikken endre sine grunnleggende verdier, for å tilpasse seg virkelighet vi egentlig ikke oppmuntrer til? Skyldes dette mangel på andre argumenter?
Psykologen Martin Seligman (2002) konkluderte i et prosjekt om dygd og verdier med følgende: ” I postmodernismens og den etiske relativismens tidsalder har det blitt vanlig å gå ut fra at dygder bare er et spørsmål om sosiale konvensjoner som kun har gyldighet innenfor betrakterens ståsted og tidshorisont. Så i det 21. århundres USA er selvfølelse, et pent utseende, selvhevdelse, autonomi, rikdom og konkurransementalitet samt det å være unik og spesiell sett på som høyst attråverdig. (…) Det kom derfor som et sjokk for oss når vi oppdaget at det finnes hele seks dygder som verdsettes på tvers av alle de store religionene og kulturtradisjonene. ( (…) ”. Speiderbevegelsen var også inkludert i dette prosjektet. Og de seks er: visdom og kunnskap, mot, kjærlighet og medmenneskelighet, rettferdighet, måtehold og åndelighet og transcedens. Vi finner alle disse igjen i dagens speiderlov. Om vi derimot skal ”følge med i tiden” som det så fint heter, må vi være såpass konsistente at vi også tilpasser resten av paragrafene, noe annet ville jo vært rart, tross alt ser vi jo at det er selvfølelse, et pent utseende, selvhevdelse, autonomi, rikdom og konkurransementalitet samt det å være unik og spesiell som er det viktige i vår tid. På bakgrunn av dette og diverse andre ting i tiden kan vi følgelig skrive om de 9 andre paragrafene omtrent slik:
§2: En speider forventer at andre tar ansvar, mens han slapper av. (Det blir stadig påpekt at barn og unge blir tjukkere og er noen slappe latsekker som sitter foran pcen, som speiderledere vet vi jo muligens bedre, men vi må jo nesten oppmuntre til det, det kalles jo å følge med i tiden – leking ute i gata med venner er ut, man skal sitte foran pcen.)
§3: En speider tenker først og fremst på seg selv, og forventer at andre tar hensyn. (Tross alt har samfunnet blitt langt mer egoistisk og man ser jo at populærkulturen fremmer et narsissistisk ideal og følgelig må vi følge opp dette for å være i tiden.)
§4: En speider er en god nettverksbygger. (Samfunnet vektlegger nå nettverk og hvem du kjenner langt mer en ekte vennskap, vi må følge med i tiden.)
§5: En speider er ærlig når det tjener hans interesser. (Materiell rikdom er jo viktig i tiden, så hvorfor være ærlig om det ikke tjener til noe? Vi må jo følge med i tiden og sørge for at speiderne er klare for arbeidslivet…)
§6: En speider ser på naturen som en maskin, og lærer hvordan den kan anvendes instrumentelt for å tilfredsstille menneskets forbruksgalskap. (Kunnskap man ikke kan tjene penger på blir ikke prioritert i dagens samfunn, likeledes skal naturen først og fremst smøre hjulene i økonomien i form av å levere ressurser, hvorfor skal vi oppmuntre til noe annet? Da henger vi ikke med i tiden.)
§7: En speider gjør sitt beste for å følge moteindustriens trender og andre luner, andre er jo bare så dumme. (Et pent utseende er jo viktig, og det bestemmes som kjent av moteindustrien, følgelig må vi ikke oppmuntre til noe som helst som minner om ekte individualitet og selvstendig tenking, de kan jo falle utenfor normen, og det er jo ukult.)
§8: En speider går til media og sutrer når verden går han i mot. (Tross alt, samfunnet er i dag langt mer opptatt av individets rettigheter enn individets plikter, dette må vi følge opp, vi kan jo ikke risikere at det er nødt til å vise litt egeninnsats og initiativ.)
§9: En speider bidrar til økonomisk vekst gjennom tøylesløs shopping og forventer at han får sydd puter under armene. (Når til og med vår tidligere finansminister Halvorsen synliggjorde behovet for å bidra til verdens miljømessige og solidariske forfall gjennom kjøpekultur bør vi innse at nøysomhet ikke lenger er viktig, likeledes ser vi jo også her at det absolutt er ut å klare seg selv, det må tilrettelegges. Ergo må vi endre loven for å vise at vi følger med.)
§10: En speider arbeider for at fred og forståelse innebærer tilpasning til tiden og utslettelse av kulturelle særegenheter. (Den er selvforklarende jf. argumentasjonen.)
Ordlyden må muligens justeres noe, men jeg tror absolutt at vi er inne på noe…. Dette betinger jo også en ørliten revisjon av speiderløftet: Jeg lover, når det passer meg, å kanskje følge speiderloven.
Og hvis noen måtte være i tvil; dette kalles sarkasme, og spissformulering, og det ligger jo også i tiden, så jeg bør jo ikke kritiseres for det…
Det finnes sikkert fornuftige argumenter for å endre på en del, men å hevde at vi må endre ditt og datt for å følge med i tiden er med all respekt en undergravelse av speiderbevegelsens formål.
Argumenter gjerne for endring av speiderloven, men bruk nå argumentasjon som faktisk ivaretar speiderbevegelsens rolle som karakterbygger, og ikke bare endre for å tilpasse seg markedet.
Sånn til slutt; i mine over 20 år i speideren har jeg aldri opplevd at speidingens religiøse grunnlag er noe problem, men det har muligens noe med at man både i Nord – Trøndelag og Nordland har en mer ”folkelig” religionstolkning uten de helt steile frontene mellom ”ikke-religiøse” og ”religiøse” og internt blant de ”religiøse” som det kan virke som det er på Vestlandet og i Oslo. (Men vi vet jo at her i landet blir jo alt av regler utformet ut fra en ganske snever hovedstadsforståelse.)
Jeg vil bare at alle som diskuterer skal ha en ting i bakhodet: Sitat fra "CONSTITUTION of the World Organization of the Scout Movement"
Kapittel 1, Artikkel 1.2 " The purpose of the Scout Movement is to contribute to the development of young people in achieving their full physical, intellectual, emotional, social and spiritual potentials as individuals, as responsible citizens and as members of their local, national and international communities."
Det er meget fornuftig å ha i bakhodet, Karsten. Uten det kan alle forslag til endringer slå feil. Man må ta hensyn til slike sett med regler både fra WOSM og fra WAGGGS. Kanskje man faktisk under omskriving bør basere oppsettet på nøyaktig det?
|
Kommentar av: 
