Gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør!

En veldig stor del av det speiderne får med seg fra vår organisasjon ut i den store verden, får det direkte fra sine nærmeste ledere. Selvfølgelig når det gjelder ferdigheter (se innlegg annet sted om det), men nesten viktigere, når det gjelder holdninger. Vi har lært på kurs og andre steder at utsagnet i overskriften ikke holder vann. Likevel har jeg på følelsen at en stor andel av våre ledere tar utgangspunkt i at det er en grei måte å formidle holdninger på: Speideren skal gjøre som de får beskjed om og holde seg til det, uavhengig av om lederne selv har en annen praksis.

Hva konkret er det egentlig jeg tenker på? Det kan vøre enkle, neste banale ting:
- Lederen sier: Ikke røyk. Deretter går vedkommende rundt hjørnet for å ta seg en blås.
- Lederne sier at man ikke skal baksnakke andre. Når de tror speiderne ikke hører, snakker de om hvor stor en dust gruppelederen er.
- Det er ikke lov å stjele, sier lederen på landsleir. Deretter sniker han seg bort til erkerivalen og tar troppsbanneret deres som trofe.
- Til peffene: "Vær konstruktive, finn løsninger, prøv å forstå den andres ståsted". For deretter å kjefte huden full på de samme når det har gjort litt ugang.

Kommer speiderne til å gjøre som de får beskjed om, eller kommer de til å gjøre som lederen sin? Min erfaring tilsier det siste. Jeg har selv som speider røyka, baksnakka, stjålet og kjefta huden full på mine patruljebarn. Det er jo sånn lederen gjorde det.

På samme måte er det lett som leder å legitimere sine handlinger utifra hva andre ledere gjør. "Han gjør det, da er det vel greit".

Jeg har lært litt. Jeg tror ikke lenger at det holder å fortelle andre hvordan man skal oppføre seg, om man ikke selv viser det med egne handlinger. Jeg tror faktisk det er sånn at dersom jeg ønsker å formidle holdninger til mine speidere og medledere, så må jeg selv ikke bare oppføre meg som jeg ønsker at de skal oppføre seg, nei jeg må faktisk gå hakke lenger og oppføre meg enda bedre. Ikke det at jeg alltid klarer det, men jeg har det i bakhode.

Det viktig at forbildet også kommer fra toppen. Speidersjefen, korpssjefen, kretslederen, gruppelederen, troppslederen og peffen. Hele veien må forbildet forplante seg. På dette området har vi som forbund en stor utfordring.