Ekperimentets bakside

MILJØ og DELEKULTUR stod i fokus på årets landsleir. Intensjonen til Utopia var flott, og staben hadde lagt til rette for at speiderne skulle øke sin kunnskap og bevissthet når det gjelder miljø. Den store skuffelse på leiren gjelder deltagernes oppfølging av temaet, og da spesielt lederne (som rollemodeller):

1. Delekultur: En av grunnene til verdens miljøproblemer er den skjeve fordelingen av resurser på jorda. Den vestlige verden forsyner seg grådig av jordas resurser på bekostning av uland.
I så måte ble Utopia en liten verden i miniatyr: Da det oppsto "resursmangel" på Utopia fikk vi desverre observere at speidere ikke er bedre enn folk flest. Fra vårt troppsområde hadde vi god utsikt til adferd og oppførsel ved leirens virkelige eksperiment: Den daglige utdelingen av leirens store mangelvare: Rajer og Honved! Her var det ikke snakk om delekultur, men både voksne og barn kastet seg over resursene etter prinsippet "første mann til Mølla" og "den sterkestes rett".

2. Søppel: Alle som passerte søppelcontainerne på vei ut av leiren på lørdagen kunne konstatere at a) sorteringen av søppel kunne vært bedre og b) speiderne går tydeligvis etter "bruk og kast" prinsippet: Presenninger, madrasser, campingstoler rett i søpla etter en ukes bruk.

På nettsidene leser vi at "nå er speiderne lei av snakk, tid for handling!". Mitt inntrykk etter årets landsleir er at speidere, akkurat som de fleste i den vestlige verden er flinke til å prate og synse, men når det kommer til handling, er vi ikke bedre enn folk flest. Holdninger og handlinger kan ikke formidles til speiderungene gjennom ord, men ved handling hos oss ledere! Et lite hjertesukk: Hvis 7500 speidere ikke får til bedre på en liten landsleir, hvordan kan vi da forvente noe bedre av jordas øvrige befolkning?