Taubane (1)> Siste kommentar: 21.03.13 08:47
Ski VM> Siste kommentar: 16.02.11 20:54
Ingelsrud (13)> Siste kommentar: 02.11.10 20:59
Ærlighet (5)> Siste kommentar: 26.10.10 09:35
NM-regler (3)> Siste kommentar: 16.09.09 17:23
Sisaltau (4)> Siste kommentar: 07.09.09 14:44
Ledere> Siste kommentar: 30.08.09 14:42
Leirvideo (1)> Siste kommentar: 20.08.09 16:37
Rasfare (1)> Siste kommentar: 18.06.09 07:26
St.Georg> Siste kommentar: 23.04.09 16:15 |
Brev til kretsledere og korpssjefer
av: Lars Atle Andersen (29.10.08 09:07)
Speidertinget nærmer seg med raske skritt. Jeg registrerer at debatten er aktiv på flere fronter, særlig når det gjelder eiendommene. Jeg ser frem til den debatten på speidertinget, særlig fordi jeg tror, basert på engasjementet registrert, at vi skal klare å finne en tydelig vei fremover.
Hva skjedde etter KL/KS?
For et halvt år siden hadde vi et KL/KS som ga råd til Speiderstyret. Rådene sa bl.a. ett speidersenter, men konkluderte ikke på om det skulle være et eksisterende eller et nytt. Der var nok oppfatningen noe ulik blant forsamlingen, selv om en del så på konkrete, nye alternativer. Speiderstyret opplevde at mye av debatten var knyttet til at vi kunne selge Tredalen til en svært god pris, slik at vi kunne kjøpe noe nærmere Oslo eller Gardermoen raskt (slik at andre eiendommer kunne selges steg for steg til investeringer i den nye og også for å sikre overlapp underveis). Det ble snakket om 25-30 millioner for Tredalen, basert på hva man hadde sett for lignende eiendommer i nærheten.
Så kom beskjeden til Speiderstyret. I dialog med kommunen var det helt tydelig at eiendommen ikke kan selges som noe annet enn leirsted. Dermed faller verdien betraktelig, og det er usikkert om det finnes aktuelle kjøpere på markedet.
Dersom vi nå skulle kjøpe noe helt nytt, så anså speiderstyret at det ville kreve at vi solgte alle eiendommene, og kanskje vi i tillegg måtte sette oss i gjeld. Vi må i en slik prosess både betale en hel del omkostninger, kompensere økonomisk innsats fra kretser der hvor de driver i dag, samt ganske sikkert gjøre en hel del tilpassninger på en eventuell ny eiendom.
Det kanskje mest problematiske med et ”selg alt og kjøp deretter nytt”-alternativ, er at dette høyst sannsynlig vil ta svært lang tid. Vi ønsker å bruke de få eiendommene vi velger å beholde strategisk, slik at de kan støtte opp om både program og ledertrening, og gjennom en langvarig prosess (kan vare helt opp til 18 år, basert på avtaler med kretser), vil vi miste mye moment rundt disse strategiske virkemidlene.
Speiderstyret gikk derfor tilbake og så på våre eiendommer, fortsatt i et lys av hva de kan brukes til for å gavne hele speider-Norge. Strategisk sett mener vi at konseptet med å kunne tilby fjell, hav og skog til speider-Norge er av betydning. Vi ser at vi kan utvikle disse stedene til noe verdifullt for speider-Norge, og endte derfor, etter en lang og slitsom prosess, på et mindre dramatisk alternativ enn rådet fra KL/KS tilsa. Dette var ingen lett beslutning. Speiderstyret la i sin debatt stor vekt på KL/KS-diskusjonen, og det var med et relativt tungt hjerte vi sa at vi med de nye opplysningene om Tredalen ikke lenger ser det å satse på kun et (nytt) sted som den beste løsningen.
Jeg ser i ettertid at vi kunne vært langt bedre på å kommunisere disse tankene til dere. Vi sendte ut et høringsutkast noe før selve tingpapirene akkurat på denne saken, og fikk noen få kommentarer, som også medførte noen rettinger i dokumentet. Uansett vil jeg gjerne beklage at vi ikke var tydeligere på vår prosess på dette punktet. Ellers i prosessen tror jeg vi er blitt oppfattet som åpne, inkluderende og tydelige.
Strategisk fokus og klare beslutninger
Speiderstyret har hele tiden vært klare på at den dårligste beslutningen på et speiderting er å ikke gjøre noe. Det bringer oss ikke fremover.
Speiderstyret har til enhver tid hele tiden tenkt ”hva tror vi vil være mest riktig for hele speider-Norge”? Flere av styrets medlemmer har endret standpunkt underveis basert på ny informasjon.
For oss er det viktig å ha steder som kan gi oss noe ekstra innenfor program og ledertrening, og som speider-Norge ønsker å benytte. Vi har i sakspapirene forsøkt å være så åpne og ærlige som mulig, bl.a. gjennom å tydelig signalisere at en slik tenkning medfører at vi må bruke våre egne steder til mer enn vi gjør i dag. Dette for å gi dere alle et best mulig grunnlag til å gjøre dere opp en mening. Vi har også forsøkt å sette realistiske tallverdier, men er fullt klar over at tallene spriker når det gjelder behov for investeringer på de ulike stedene avhengig av øynene som ser og fremtidsdrømmene man har for stedene.
Speiderstyrets klare ønske i denne saken er at vi sammen klarer å tenke strategisk, ikke bare følelser, og at vi basert på det klarer å få en beslutning som store deler av speider-Norge kan stå bak. Av den grunn (også basert på innspill fra dere korpssjefer og kretsledere) legger vi nå opp til plenumsdebatt på lørdagen, samt avstemming på søndagen. Dette for å være sikre på at vi får en skikkelig behandling av denne viktige saken.
Dagens marked og ny informasjon
En del har kommunisert at det er tåpelig å selge i dagens marked. Det har de selvfølgelig helt rett i. Derfor forsøkte vi også å formulere oss slik i vedtakstekstene at salg først skal finne sted når det er ”totaløkonomisk fornuftig”. Her vil det være nødvendig å knytte til seg ekspertise utenfor styre og kontor.
Samtidig mener speiderstyret at tidspunktet for debatten er rett. Vi har diskutert dette i flere omganger på KL/KS, og mange har engasjert seg på nett. Dermed tror vi det er viktig at vi tar denne debatten på speidertinget, og at de kommende styrene har en klar retningsindikasjon. Vi kan etter speiderstyrets mening ikke fortsette å drive kun nødvendig vedlikehold på så mange eiendommer uten at de er en del av en gjennomtenkt strategi for hele speider-Norge. Et konsentrert fokus på noen eiendommer og en klar strategi på hvorfor disse er viktige for Norges speiderforbund kan legges nå!
Videre har dere sett at det nettopp har kommet inn takster på eiendommene, med alle de forbehold slike takster selvfølgelig har. Disse takstene er videresendt dere straks speiderstyret har fått dem, og er altså ikke noe vi har sittet på. Her er det også noen momenter å ta med seg. Noen av summene avviker nok fra hva speiderstyret hadde sett for seg, og det er klart at styret ved et eventuelt salg må være veldig bevisst på at inntektene står i forhold til potensialet.
Vår drøm
Speiderstyret ønsker fortsatt å fremme saken, og er tydelige på at vi ønsker klare styringssignaler. Vi mener at konseptet med temasentre er et bærekraftig konsept som ligger innenfor vår strategi.
Temasentrene gir speidere og ledere ulike opplevelser, 2 av sentrene er store nok til å ha en stor andel speidere i telt til stede, og det tredje gir oss fjellet som arena. Det er tre steder med høy bruksfrekvens, men som også kan bli bedre utnyttet. Vi ser av de nye takstene at andre salg ikke er nok til å dekke alle våre drømmer for de tre stedene. Dermed må andre inntektskilder og tiltak iverksettes, men det har vi faktisk tro på at vi skal lykkes med. Vi har fått en donasjon av betydning til Tredalen, og har tro på at vi kan jobbe frem andre muligheter. Heller ikke her er markedet helt med oss om dagen, så dette må ta noe tid. Vi må imidlertid satse for å øke inntektspotensialene. Nok en gang er dagens situasjon inget godt alternativ.
For at speider-Norge skal ha beveget seg lenger på speidertinget enn det vi var før speidertinget, mener speiderstyret at vi må ha:
- Tatt noen konkrete beslutninger
- Ha en felles tro på konseptet vi går for
- Være villige til å satse på det konseptet vi går for
Vi ser at dette krever at vi har nok tid til saken på speidertinget, og at vi er villige til å lytte til hverandre og debattere åpent og ærlig. Det tror jeg vi skal få til. Jeg opplever at alle er interessert i å gjøre det de mener er best for speidersaken, men vi har litt ulike vinklinger og historisk bakgrunn.
Jeg vil til sist be dere spesielt tenke på:
1. Hva er den beste løsningen strategisk for speider-Norge?
Hvordan sikrer vi gode fellessamlinger og ledertrening til alle?
Hvordan ivaretar vi vår historie med færre eiendommer?
2. Hva skjer dersom vi utsetter saken?
Vil det være et problem med ytterligere 2 år med uvisshet og mangel på beslutninger?
3. Hva skjer dersom vi vedtar å selge alle eiendommene?
Vil en langvarig salgs- og kjøpsprosess gi oss strategiske tilbakeslag?
4. Er du enig i speiderstyrets innstilling til eiendommer å satse på?
Hva er rett når hele speider-Norge tas inn i vurderingen?
Er temasentre et godt utgangspunkt?
Det er viktig for speiderstyret med veloverveide beslutninger. Jeg forventer ikke at alle skal være enige med speiderstyret, og har stor respekt for de motargumenter som har kommet. Dette er ingen svart-hvitt-sak. Jeg håper imidlertid at dere tar dere tid til å tenke over momentene i dette brevet, og også se på de nye vinklingene i saken. Ville dere tenkt annerledes på KL/KS dersom de nye faktaene var på bordet? Jeg håper også at dere er villige til å lytte til speiderstyrets fremlegg på speidertinget, og deretter ta en veloverveid beslutning, også basert på det dere har hørt fra andre enn speiderstyret.
Jeg ser frem til en konstruktiv debatt på speidertinget! Jeg møter med et klart ønske om å jobbe for det forslaget speiderstyret med mye tankevirksomhet har lagt frem, men er samtidig åpen for å lytte på de som faktisk skal bruke tilbudet. Uten vilje til å bruke det vi blir enige om å beholde er vi like langt.
Speiderhilsen fra
Lars Atle
Jeg er glad for å se at "opprøret" i grasrota også har nådd speiderstyret. Jeg tror de forstår at sak 7 er for dårlig forberedt. Mitt inntrykk er at speiderstyret for ensidig har fokusert på ett stort speidersenter uten å vurdere om stedet har et tilstrekkelig brukergrunnlag sett ut i fra nærhet til brukere og korte kommunikasjonslinjer. Norge er langt og kommunikasjon utfordrende. Det er ikke lett for mange speidergrupper i Norge å komme til Ingelsrud for en helg. Svært mange brukergrupper finner Ingelsrud lite tilgjengelig.
Men for å følge opp speidersjefens visjon. Hvordan skal vi komme videre? Vår utfordring blir hvordan en i fellesskap skal drive speiderarbeidet videre med aktivt bruk av alle eiendommene som er spredt over større deler av landet.
Jeg har sans for tanken om temasentre, men et temasenter må fylles med innhold som hele speider-Norge kan benytte. Her må vi snakke om forbunds-, krets- og gruppe arrangement i stort nok omfang til at belegget på stedene går opp. Det må foreligge planer for hvordan en skal få til dette.
Jeg ser for meg arrangement med vekt på trening/opplæring på alle nivå. For å få opp beleggsprosenten er det viktig at også grupper/kretser kan utnytte stedene. Jeg tror at slike arrangement må ta utgangspunkt i opplegg som i stor utstrekning benytter eksterne instruktører/spesialister - gjerne type skogvoktere. Gruppen/kretsen må få komme til et mer eller mindre ferdig opplegg. Dagens ledere i grupper har ikke tid og krefter til å forberede og sette seg inn i tenkte opplegg. Opplegget må kunne utnytte stedet særegenheter - gjerne tema.
For å kunne betjene speider-Norge må deltagerne ikke ha for lang reiseveg. Altså tror jeg på flere enn tre steder og ikke få store sentre. (Landsleire kan med fordel arrangeres på nye steder for å skape lokal blest rundt speiderarbeidet.) Steder med tradisjon og historie som bevares og utvikles er viktig for å kunne få frem historisk stolthet og utvikle en god speiderkultur. Brownsea Island står fortsatt som et fyrtårn i det internasjonale speiderarbeidet - hva ville speiding vært uten det? I Norge har vi eiendommer som kan bli noe tilsvarende for Norge og som allerede har flotte tradisjoner og vært i drift lenge. Disse må vi bevare, men også kunne videreutvikle.
Grei adkomst er viktig i dagens samfunn, offentlig kommunikasjon er en fordel men ikke kritisk dersom det er god kjørevei (nesten) helt frem. Det er viktig at en kan få transport frem til husveggen. Det siste stykke transport kan gjerne være en spesiell opplevelse, kløvhest, wiesel / snøskuter, 4-hjulinger, taubane, med mer.
Jeg tror at dagens mennesker har behov for gode (luktfrie) sanitære forhold som må på plass. Dusjanlegg er et pluss, spesielt der en har mye fysisk aktivitet.
For å få til noe må en selvsagt investere, men det trenger ikke være gigantisk (6 mill på ett sted blir voldsomt og vil ikke komme det store flertallet av daglige bruker til gode!). Økt belegg vil gi driftsøkonomi - se bare på Leikvinjar, hadde vi fått opp belegget med 15 - 20 flere utleier ville vi kunnet dekke de mest nødvendige vedlikeholdsoppgavene.
Min oppfordring til speidertinget er, ikke selg dagens eiendommer. Brenn ikke ned speiderlandet for så å prøve å oppstå som en fugl føniks. Det blir for krevende og sjansen til å lykkes er usikker. Dagens ensidige satsing på Ingelsrud over flere år ikke har fått opp entusiasmen og belegget til å dekke driftsutgiftene. Vil en virkelig klare det med nye 6 mill kroner?
Jeg har ikke tro på at inntil tre steder vil kunne betjene speider-Norge. Få satt dagens eiendommer i produksjon for speiderarbeidet ved å utvikle tilbudene på disse stedene!
Kåre Lindemann
Dagens ensidige satsing på Ingelsrud over flere år ikke har fått opp entusiasmen og belegget til å dekke driftsutgiftene. Vil en virkelig klare det med nye 6 mill kroner?
Jeg mener at Kåre Lindemanns setning er genial, og viser at det å satse videre på Ingelsrud. Det er få speidere og ledere som ønsker å bruke stedet i dag, og nye 6 millioner vil neppe endre på det. Sats heller på mindre leirsteder, og legg landsleire der entusiasmen finnes.
Selg Ingelsrud, for historien har vist at dette er et sted speidere og ledere ikke bruker, og ikke vil ha.
|