Forbundets eiendommer

Så vidt jeg husker fra det lille jeg har vært borti av papirer rundt avhendinga argumenteres det med at kjernevirksomheten til forbundet ikke er å drifte eiendommer, men å drive speiding. Dette minner litt for mye om at man har hengt seg opp i en bedriftsøkonomisk tankegang og glemmer at man er en frivillig organisasjon. (Dette er for øvrig et vanlig problem i de fleste organisasjoner, stat og kommune, og skyldes at noen tror at bedriftsøkonomisk effektivitet er et mål i seg selv og ikke et middel.). Det blir forholdsvis lite gjennomtenkt å snakke om kjernevirksomheten i en frivillig organisasjon, da organisasjonens kultur og sjel er langt mer enn delene.
Når men begynner å snakke om kjerneoppgaver og ”totaløkonomisk løsning” virker det som man ser på organisasjonsdriften i et mekanisk perspektiv der summen er lik delene. Det er bare det at en organisasjon som NSF heller bør sees i et organisk økonomisk perspektiv, der helheten er mer enn summen av delen. Uten å bli for opphengt i faglig terminologi kan en slå fast følgende: ”Kultur er (…) fysiske og psykiske strukturer innenfor sosiale enheter (for eksempel (…) institusjoner, kunnskap, normer og verdier, den er utviklet gjennom tradisjon, sosial integrasjon og sosialisering. (…) Kultur oppfattes som meningskoder, normer og personlig identitet som er stabilisert gjennom et større eller mindre felleskap.” (Stig Ingebrigtsen og Ove Jakobsen: ”Økonomi, Natur og Kultur, Abstrakt forlag, 2004 side 100 ). Vi kan med andre ord slå fast at leirstedene er en del av NSFs kultur, det er tradisjoner knyttet opp mot de, og de er identitetsskapende.
Men hvordan kan man da oppfatte at et salg skal støtte dette? Jeg kan ikke se at det på noen måte skal være positivt. Det jeg derimot vil hevde er at man reduserer kulturen til en instrumentell verdi, dvs. penger.
”En utvikling der kulturen blir redusert til en vare med instrumentell verdi, er problematisk fordi den kan bidra til at de felle meningskodene forfaller.” (Ingebrigtsen og Jakobsen, 2004:100)
Det er godt at speiderstyret er visjonært, men noen ganger føler jeg at visjonene mer kommer for å være visjonære fremfor basert på en visjon. Dessuten virker det som Ingelsrud, som strengt tatt ikke er egnet til noe annet enn gårdsdrift (jeg er klar over at det ligger en viss kultur rundt skogvokterne og landsleire, men i forhold til for eksempel Sverveli er det særdeles få kulturelle uttrykk på Ingelsrud, historien rundt er i tillegg ganske kort – og området er, unnskyld at jeg sier det, noe av det kjedeligste som finnes her i landet. Eneste utfordringa er å orientere i tett planta skog.)
Min primære mening i denne saken er at man heller bør finne ut hvordan man kan ivareta kulturen og tradisjonene, fremfor å hive seg på en bedriftsøkonomisk tankegang. Det kan hende at man kan løse problemene på en annen måte. Det gjør man først og fremst ved å begynne i rett ende av tråden man nøster på, i dette tilfellet ville dette være å ha som utgangspunkt at man skal ivareta kulturen og tradisjonene, og hvordan man best kan løse det.

Jeg hadde håpet at WEB-master, som kan fjerne innlegg også kunne bruke tid til å slå sammen debatter(Eiendommer står nå både her og under organisasjon)

Før Oslo speidernes kretsting hadde vi lest saksunderlaget om eiendommene , som ikke sier noe om hva som er takst for disse. Jeg håper dette ikke er en bevisst hersketeknikk,at de er utelatt fra saksdokumentene. Jeg vil ikke gjenta mange av Kåre Lindemanns sprøsmålstillinger(i debatten under organisasjon), men heller spørre om tiden ikke er moden for å selge Ingelsrud?

Hvor mye som er brukt på stedet av penger er det svært vanskelig å kunne si, fordi blant annet to landsleire( 1993 og 2005) har gitt penger til investeringer og drift, i tillegg kommer det ivesteringer/drift fra mellomstore leirer og alt som har kommet direkte fra vedtak i speiderstyre/speiderting.

Leieinntektene for alle leirstedene var i 2006 på kr 432492,- Hvor mye Ingelsrud ga i inntekter er da tydeligvis noe mindre! Det hadde vært interessant å se på regnskapene for de 10 årene på stedene som ikke skal avhendes. Jeg tror at lite av leieinntektene på Ingelsrud kommer fra andre enn speidere, og jeg tror dette IKKE vil forande seg i fremtiden.

Uansett nye investeringer på 6-8 millioner, vil en kald stor låve være en kald stor låve, hvis vi ikke skal bygge nytt? Var det en tilfeldighet at presse oppbudet var mangedobbelt i Fredrikstad 2001 enn på Ingelsrud i 2005. Eller er det slik at pressefolk som oss vanlige speidere oppfatter Ingelsrud som midt i ødemarken, hvor det ikke er enkelt å reise til med kollektivtrafikk eller bil?

Norges speiderforbund bør derfor selge Ingelsrud og beholde de andre eiendommene. Drømnmen om et speidersenter er en god tanke men det må være et sted som kan nåes enkelt for flere av Norges speidere og ha være av en slik art at andre enn speidere vil ønske å bruke stedet slik at en vil få inntekter på dette.

Speiderhilsen
Iver Aage Iversen